PERIODIKE

KERKO

Printo Artikullin Printo Artikullin  |  Komento artikullin Komento artikullin  |  Shiko komentet

Ligji i ri, si realizohet mocioni i Kryeministrit


E Shtune, 05 Korrik 2008

Rozeta Rapushi

TIRANE - Mbyllet dhe pershtatja e ndryshimeve kushtetuese ne rregulloren e Kuvendit. Ndonese e shprehen paraprakisht konsensusin e arritur per kete ceshtje, dje Keshilli per Rregulloren, Mandatet dhe Imunitetet nderhyn dhe ne nene te tjera te rregullores se Kuvendit, duke realizuar pershtatjen e ndryshimeve qe i beri Kushtetutes me 21 prill. Deputetet me konsensus bene pershtatjen mes dy ligjeve, duke sanksionuar ne rregulloren e Kuvendit procedurat e reja per realizimin e mocionit ndaj qeverise, apo Kryetares se Kuvendit. Keshtu, ne rregullore u vendos qe ne rast se votohet nje mocion mosbesimi ndaj qeverise, atehere Kryeministri ka te drejte te shperndaje Kuvendin. "Keshilli ka diskutuar edhe per rregullimin e neneve te rregullores qe i korrespondojne ndryshimeve qe u bene disa muaj me pare ne Kushtetute, qe kane te bejne me nenet 87, 104 dhe 105 te Kushtetutes", sqaroi deputeti socialist, Besnik Dervishi, pas mbledhjes se djeshme. Keto ndryshime, sipas tij, duhet te ishin realizuar menjehere pasi hyne ne fuqi ndryshimet kushtetuese. Kjo, pasi nje pjese e ndryshimeve flasin per procedura, me te cilat funksionon Kuvendi. Megjithate, nevoja per permiresuar ate pjese te rregullores qe flet per shqyrtimin e dekreteve te Presidentit te Republikes, beri qe duart e deputeteve te futen dhe ne nene qe perplaseshin me Kushtetuten e vendit. Ndryshimet e realizuara dje me konsensus mes paleve, ku te gjithe mbeten te kenaqur do te shkojne per votim ne seancen plenare te se henes. Aty pritet te votohen pa debate e diskutime, duke qene se u realizuan me konsensus mes forcave te ndryshme politike. Gjate diskutimeve anetaret e keshillit moren parasysh te gjitha propozimet e sugjerimet e bera nga deputetet, duke mundesuar arritjen e shkrirjes se tyre ne rregullore. Ndryshimet Kushtetuese ne lidhje me ceshtjen e mocionit ndaj kryeministrit kane sjelle dhe debate te forta ne lidhje me fuqizimin e kreut te ekzekutivit ne kurriz te kreut te shtetit. Sipas perfaqesuesve te partive te vogla, dy partite me te medha, Partia Demokratike dhe partia Socialiste kane bere ndryshimin e Kushtetutes ne keto pika ne perpjekje per te mos nderprere mandatin e kryeministrit ne kater vite, edhe ne rast se kjo mund te kerkohet nga ana e ligjveneseve. Me konkretisht eshte vendosur se ne rastin e nje mocioni te besimit nga ane e Kryeministrit ne Kuvend, ai nuk i merr votat e duhura, prej 71 deputetesh, atehere kryeministri mund te kerkoje shperndarjen e Kuvendit, per arsye se nuk e ka mazhorancen ne Kuvend. Pikerisht kjo ka sjelle dhe reagimin nga ana e partive te vogla, te cilat jane shprehur se i jepen kompetenca te medha kreut te qeverise per te shperndare Kuvendin. Ne te njejten kohe, nje nder elementet e tjere te kontestuar nga ana e ketyre partive ne lidhje me ndryshimet ne Kushtetute ka qene dhe mocioni i mosbesimit ndaj kryeministrit. Sipas tyre kreu i ekzekutivit ne keto kushte, kur ekziston nje mazhorance e trembur por dhe opozite e trembur nen presionin e shperndarjes se Kuvendit, ai gjendet i mbrojtur nga vota kunder. Pasi trysnia per shperndarjen e Kuvendit e bene ate me te fuqishem per te perballuar nismen e mundshme te largimit te tij nepermjet mocionit te mosbesimit. Nderkohe qe eshte fiksuar dhe procedura e mocionit te mosbesimit ndaj kryetares se Kuvendit, nje procedure aq e kontestuar nga ana e opozites dhe e mbrojtur me force nga ana e deputeteve te mazhorances, te cilet ne dy raste e kane shmangur perballjen me nje mocion te tille. Pikerisht ketu kane konsistuar dhe ndryshimet e djeshme ne rregulloren e Kuvendit.



Ceka: Arritem konsensusin

Deputeti i PAD-se, Neritan Ceka, dha dje i pari lajmin e mire per arritjen e konsensusit per ndryshimin e rregullores se Kuvendit. "Gjetem zgjidhjen per nje nga ceshtjet me te diskutueshme mbi menyren se si do te procedoje Kuvendi ne rastet e propozimeve qe vijne nga Qeveria, Presidenti ose nga KLD", theksoi Ceka. Sipas tij, ndryshimet sigurojne integritetin ligjor te kandidateve dhe nuk krijojne konflikte. Per te ndryshimet e reja ne rregulloren e Kuvendit njeheresh shmangin dhe konfliktin nderinstitucional, qe kane qene aq i pranishem keto kohet e fundit, sidomos mes Kuvendit dhe Presidences per dekretet.

Dervishi: Gati rregullorja e re

I kenaqur nga ndryshimet ne rregulloren e Kuvendit, u shpreh dhe deputeti socialist Besnik Dervishi, njekohesisht anetar i Keshillit per Rregulloren, Mandatet dhe Imunitetit. Dervishi u shpreh se Keshilli ka diskutuar edhe per rregullimin e neneve te rregullores qe i korrespondojne ndryshimeve qe u bene disa muaj me pare ne Kushtetute, qe kane te bejne me nenet 87, 104 dhe 105 te Kushtetutes. Socialistet kane debatuar per dite me radhe, duke braktisur disa here Kuvendin ne lidhje me rregulloren e Kuvendit, dhe duke kerkuar gjithnje konsensus me partine me te madhe ne pushtet.

Dekretet e Topit, si lindi konflikti nderinstitucional

Konflikti per ceshtjen e dekreteve ka lindur qe ne momentin kur kreu i shtetit Bamir Topi paraqiti ne Kuvend pese dekretet e gjyqtareve per anetare te Gjykates se Larte. Mazhoranca u shpreh kunder procedures se perzgjedhjes se ketyre kandidaturave duke deklaruar se nuk jane ndjekur te gjitha hapat dhe konsultimet e mundshme per nje veprim te tille te rendesishem. Madje kryetarja e Kuvendit Topalli kerkoi dhe diskutimin e tyre ne Komisionin e Ligjeve, perpara se ato te kalojne ne Kuvend, duke tentuar dhe pergatitjen e nje raporti qe vinte ne dyshim procedurat e ndjekura nga ana e Presidentit Topit. Perplasjet ishin te dyanshme, teksa Topi reagoi menjehere duke deklaruar se Presidenti ka ekskluzivitetin e ketyre dekreteve dhe se eshte shume e rendesishme respektimi i nje procedure te tille, e percaktuar qarte ne Kushtetuten e vendit. Nga ana e saj, dhe opozita eshte perfshire ne keto debate, teksa ka akuzuar mazhorancen per marrje te kompetencave te Presidentit. Mazhoranca e djathte i votoi kunder te pese dekretet e Topit, duke sjelle dhe nje ngerc ne marredheniet nderinstitucionale mes Kuvendit dhe Presidentit. PS propozoi ndryshime ne rregullore, nderkohe qe Presidenti ngriti grupin e eksperteve. Tashme, me rregulloren e re, pritet qe te zgjidhet perfundimisht nje ngerc i tille.








Komento artikullin | Shiko komentet (1 komente)
Te Tjera nga rubrika